Konfirmasjon er en av bydelens og bygdas årlige festdager. Mange steder er det en ”mini-17. mai” med bunader, samedrakter og en ”engleskare” av ungdommer som for noen timer klarer seg uten både ball, mobiltelefon og ipod.
«Kjære konfirmanter!
Til den kristne tro er dere døpt.
I den kristne tro er dere opplært.
Kom nå fram til Herrens alter,
så vi kan be for hver enkelt av dere i Jesu navn».
Teksten ovanfor er henta frå liturgien i konfirmasjonsgudstenesta
Det er fleire enn kamerater og venninner som blir ekstra stille når innbydinga blir konkret og nær: Kom nå fram til Herrens alter så vi kan be for kvar enkelt av dykk i Jesu namn.
Kvart år ynskjer også en del ungdommar som ikkje er døypt å vere med på konfirmasjonsførebuing. Mange av disse blir døypt i løpet av konfirmasjonstida og kan dermed la seg konfirmere ved avslutninga av konfirmasjonstida. Konfirmasjonstida går som oftast over to semester mens de
unge går i 9. klasse. Trusopplærar (og prest) leiar kyrkja si konfirmasjonsundervisning som kan omfatte klasseundervisning, gruppesamlingar, leirar og gudstenester. Sjølve konfirmasjonen er ein forbønnshandling som ikkje føreset noko vedkjenning frå konfirmanten si side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kyrke blir det understreka at det er Gud som bekreftar sine løfter. Konfirmanten blir meir sett på som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstenesta.
Konfirmantpåmelding